søndag 26. august 2012

Strålende Barbera ifra Francesco Boschis


Francesco Boscis er mest kjent for å lage knallgod dolcetto som kommunen Dogliani er mest kjent for (se her for tidligere innlegg om Boschis og deres dolcettoer Boschis - Dolcetto), men de to unge brødrene lager også en strålende Barbera!
Marco og Paolo Boschis - To unge vinmakere
Da Frid og jeg var på reise i Piemonte og Toscana i 2010 besøkte vi Boschis og med hjem ble noen flaker Barbera dálba superiore. Druene til vinen kommer utelukkende ifra vinmarken La Masserie i den lille kommunen Riddino i Alba ifra vinstokker som ble plantet i 1990. Selve vinen lages i deres anlegg i Dogliani og vinen gjæres med skallet i 7 dager og mosten har videre kontakt med skallet i ytterligere 3-4 dager. Dette gir en tett og rik farge på vinen. Vinen ligger deretter i et år på eikefat hvor halvparten er nye og deretter er vinen i 10 måneder på ståltank før den tappes på flaske.
Antipasti i Dogliani
Dette er vin som passer til typiske italienske retter som roastbeef med tartarsaus, rike pasta og kjøttretter, eller til grillet kylling på en god risotto.
Smaking av noen av Boschis sine viner
Her er mitt smaksnotat av vinen:
Barbera DÁlba Superiore 2007
Franchesco Boschis, Piemonte Italia

Mørk og ekstremt tett Barbera, innslag av kirsebær, mørkemoreller, plommer og et streif av fat på nesen. Fyldig, rund og delikat vin med god substans i munnen. Fin syrestruktur, stor lengde og 14 % alkohol er pent integrert i vinen. Vinen er videre fast, tørr og har en deilig lang syrlig avslutning
*****


søndag 12. august 2012

Biodynamisk ifra Zind-Humbrecht

Domaine Zind-Humbrecht i Turckheim i Alsace er en av de store biodynamiske vinprodusenter i Europa. Her er det ingen kunstig vanning og kunstig gjødsel. De biodynamiske produsenter bruker Rudolf Steiner sine prinsipper og gjødsler hovedsaklig med kumøkk som begraves i kuhorn over vinteren, eller kvartskrystaller som er blandet med vann. Begge deler tynnes ut i nærmest homøpatiske doser som tilføres vinmarkene 2-4 ganger i året. Biodynamiske dyrkere bruker også månens- og planetens posisjoner, og all beskjæring vil f.eks foregå før nymåne.
Det er delte meninger om biodynamisk dyrking, både for de at det er noe "sært" og dernest for de at det finnes relativt lite vitenskapelig grunnlag for metodene - Dog er det ingen tvil om at kvalitets produsenter som Humbrecht, Nikolaihof, Ostertag og Leflaive leverer fremragende og komplekse viner. Dette skyldes at økologiske og biodynamiske vinplanter utvikler et rotsystem som går mye dypere enn konvensjonelt dyrkede planter som får næringen servert i jordens topplag og som derfor ikke har behov for å gå dypere. De biodynamiske plantene utviler derfor druer med  kompleksitet og terroir preg, og står også bedre rustet mot perioder med tørke eller mye nedbør.
Et annet spørsmål som er hett om dagen er de biodynamiske produsentene sin bruk av lite svovel, de hevder at de kan nøye seg med vesenlig mindre dosering av svovel, forde at de biodynamiske plantene har et bedre immunforsvar. Dette er i dag en het potet da flere påpeker at noen biodynamiske viner tåler lite lagring og blir raskt okisderte grunnet for lite svovling ved tapping.
Domaine Zind-Humbrecht er i dag drevet av Olivier Humbrecht som var den første franskmann med tilttelen Master of Wine og har således gode kunnskaper om vin.
 Domainet har produsert vin siden 1959, men familien har røtter innen vinproduksjon siden 1620. Domainet har i dag ca 40 ha med vinmark i de fem landsbyene Hann, Hunawihr, Gueberschwihr, Wintzenheim og Turkheim hvor også domainet er plassert. Zind-Humbrecht startet i 1998 med økologisk produksjon, og videre i 2000 gikk han over til økologisk/biodynamisk og i 2002 ble domainet sertifisert som biodynamisk.

Her er mine smaksnotater av Zind-Humbrecht Riesling ifra 2007

Zind-Humbrecht Rielsing 2007
Alsace, Frankrike
Kr 234,- (er nå ute av polets liste) 
Gyllen og frisk, rik og kompleks riesling. Typisk alsace stil med innslag av røde epler, fersken, flint, mineraler, smør og sitrus. Deilig syre, veldig rik og konsentrert med stor intensitet og duften følger smaken. Imponerende munnfølelse, lang og deilig finish. Superb vin og jeg tenker at disse biodynakiske vinene ofte er rikere, dypere og mer komplekse? Dette er en 2007 årgang og denne er nå på topp og noen år fremover!
*****

onsdag 8. august 2012

40 år gammel Tawny ifra Andresen

40 år gammel Tawny port er ikke hverdags, og J.H Andresen sin utgave er vel verdt et glass!

Portugal produserer flere typer portvin, den som vi kanskje drikker mest er LBV (late bottled vintage) som er en sent tappet årgangsportvi. Denne tappes etter 4-6 år lagring på fat og som da er drikkeklar. Andre typer portvin er Vintage som er årgangsportvin med 2-4 år på fat før tapping, deretter krever vinen lang flaskelagring, gjerne 20-30 år for de beste årgangene. Vinene lagres ofte på fat i de gamleportvinshusene i Porto i Villa Nova de Gaia.Vintage lages kun i de beste årgangene, og gode årganger i nyere tid er 07, 05, 03, 97, 94, 85, 83 og 77.
Porto og Villa Nova de Gaia
Lagret Tawny som "min" vin er er det man kaller en "ekte" Tawny. Dette er gyllne fatlagrede portviner med aldersbetegnelse, det finnes fire kategorier, 10, 20, 30 og 4o years old. Årene indikerer gjennomsnittet av innholdet på flasken. Loven krever at vinen skal ha sensoriske kvaliteter som gjenspeiler den alderen som vinen har. Dette er en type vin som står høyt i kurs hos produsentene, da den stiller høye krav og kunnskap til kjellermesteren, slik at han kan "blende" riktig, der kunsten er å kombinere alderens kompleksitet og samtidig bevare friskhet og spenst i vienen. En "siste" kategori Tawny er Colheita, dette er en fatlagret Tawny ifra en enkelt årgang, og den er minst lagret i 7 år på fat, før den tappes på flaske. Lagret Tawny lagres altså på fat og er da drikkeklar mens en Vintage må ha videre lagring på flaske!
Fremstilling av portvin skjer ved at man starter som om det skulle vært en rødvin, og lar drueskallene gjære sammen med mosten. Man bearbeider mosten aktivt, da ekstrasjonsfasen er kun to til tre dager. Tradisjonellt bearbeider man mosten med føttene i gjæringskar kalt "lagares". Vinen renner deretter av og det tilsettes sprit ca 30 timer etter gjæringen er i gang for fullt. Det er derfor portvin er "søt" da gjæren ikke har fått "spist" opp sukkeret i mosten. Etter at gjæringen er stoppet, er det den videre behandling og lagring som avgjør hvilken type portvin og kvalitet som blir sluttresultatet. De mest kjente kvalitetsporthus er Niepoort, Ramos Pinto, Andresen, Taylors og Fonseca og de tre første er mine favoritter!
På vei nedover i Dourodalen

J.H Andresen er i dag, 160 år etter at det ble grunnlagt et av få portvinhus som fremdeles er uavhengig og 100 % familieeid. Alle deres portviner er vinifisert på deres vingård Quinta das Aranhas som er i nærheten av Tua elven, midt i Douro regionen. Andresen har i dag ca 40 ha med A-klassifisert vinmark som sørger for superb kvalitet til deres spennende og brede portvins portefølje. Du kan den dag i dag få tappet Colheita i fra fat ifra 1910, direkte ifra deres kjeller!

Her er mine smaksnotater av 40 TO Tawny som ikke har vært på markedet så veldig lenge:

Andresen 40 YO Tawny - # 597730
J.H Andresen, Portugal
Kr 641,- - er nedsatt og kostet tidligere ca 850,-

Gyllen og kompleks vin! Innslag av tørket frukt og dadler, julekaker, fat, karamell og nøtter. Deilig duft, søt, myk og kompleks i munnen, streif av sitrus og tørkede frukter. Vinen fremstår som "spenstig" med stor konsentrasjon og lengde, og den sitter fast og behagelig i munnen. Dette er fantastisk vin til julen, eller et glass som meditasjon/kose vin. Delikat og lekkert
*****

onsdag 1. august 2012

Superb kabinett ifra Scloss Johannisberg

Det har vært lite aktivitet på bloggen i sommer, det blir ofte slik, da sommeren har bestått av en deilig reise i USA og PC har fått være hjemme.

Det betyr ikke at jeg ikke har hatt gode vinopplevelser, tvertimot, USA har mange gode produsenter og det er spennende å prøve en del produsenter som vi ikke har tilgang til i Norge - dog er nok det beste vinkjøpet mitt i USA, på en flott vinbutikk på Wholefoods noen flasker Chianti Classico 2009 årgang ifra Isole e Olena til den nette sum av 20 doller, det må jeg si er bra :-)

En annen vin som jeg stiftet bekjentskap med igjen er Scloss Johannisberg sin tørre Kabinett, den er kjøpt på Gardermoen og er meget pent priset.
Schloss Johannisberger ligger på en klippe som er 104 m over Rhinen. Slottet er et stort, trefløyet anlegg i nyklassisistisk stil, som fikk sin nåværende utforming i 1826. Slottet ble ombygd og utvidet 1718–25, og ble restaurert og gjenoppbygd etter den annen verdenskrig. 
Schloss Johannisberg som har en historie som strekker seg tilbake til Karl den Store, sitter på verdens største samling av riesling, helt tilbake til 1748!
Produsenten har en svært sentral plass i tysk vintradisjon og  de var de første til å eksperimentere med edelråte i 1775, og det hele startet ved en tilfeldighet.
På 1700 tallet var Scloss Johannisberg eid av Prins Abbot av Fulda og på den tid var det en kurér som ble sendt til Fulda for å få offisiell tillatelse til å begynne innhøstningen. Kurerén  ble forsinket tilbake til Johannisberg med flere uker og da han kom tilbake var druene infisert med "edel" råte. 
 Den nysjerrige kjellermesteren høstet druene allikevel og vinifiserte vinen, dette ble en ny stil (spätlese) som var noe rikere og hadde mer sødme i seg enn normalt og som viste seg å bli en riktig god vin. I 1776 ble Spätlese og sent innhøstede druer en del av porteføljen til Scloss Johannisberg og som de videre ble meget berømte for. De halvtørre rieslingvinene fant raskt plass til alle konger og tsarer, sammen med røde burgundere og bordeauxer. Riesling var sammen med disse vinenen de dyreste vinene frem til det 20 århundre. I dag er det litt annerledes, med det er ingen tvil om at Scloss Johannisberg den dag i dag produserer noen av Tysklands aller beste rielsinger!

Nedenfor ser dere dagens vinlovsystem og fargekodene Scloss Johannisberg bruker den dag i dag
Fargekoder
Schloss Johannisbergs historiske fargekodesystem dannet for øvrig grunnlag for den tyske vinloven av 1971.
Gelblack (gul) = Qualitätswein
Rotlack (rød) = Kabinett
Grünlack (grønn) = Spätlese
Silberlack (sølv) = Erstes Gewächs
Rosalack (rosa)= Auslese
Rosa-Goldlack (rosa og gull)= Beerenauslese
Goldlack (gull) = Trockenbeerenauslese
Blaulack (blå) = Eiswein

Her er mitt smaksnotet av vinen:

Riesling Kabinett, Feinherb 2011 - 
Schloss Johannisberger, Rheingau Tyskland

Fruktig og delikat med et streif av restsødme. Dette er frisk og korrekt Rheingau riesling med innslag av lime, epler og et streif av fersken og mineraler. Middels fyldig og lett syrlig, med et streif av restsødme. Preg av epler og lime også i munnen, og en krisp, syrlig og deilig avslutning. Vinen drikker godt nå, men tåler et lang liv i kjelleren. Den er på topp om en 10 års tid!