DOGLIANI - en kommune hvor Dolcetto er drue nr 1

I sommer når vi var på tur i Italia var vårt siste stoppested Piemonte og selvsagt besøkte vi steder som Barolo og Barbaresco men også den lille kommunen Dogliani som ligger sør for Barolo.

Grunnen til at vi ønsket å besøke denne kommunen er at her er det druen Dolcetto som står for størsteparrten av vinproduksjonen og derfor finner man de beste dolcettoer i Doglini!

Vi hadde avtalt besøk hos produsenten Francesco Boschis, en flott liten famileprodusent hvorav det i dag er sønnene til Mario Boschis, Marco og Paolo som står for produksjonen.

Boschis startet med dyrking av vindruer allerede i 1919, men det var ikke før i 1969 Francesco startet å lage sin egen vin, før det solgte han druene sine til andre lokale produsenter. Etter at Fransesco og sønnen Mario startet i det små med noen hundre flasker Dolcetto utviklet det seg raskt og de begynte å spesialisere seg på Dolcetto og startet med en del enkltvinmarksviner og i dag finner man Dolcettoer ifra Sori San Martino, Vigna dei Prey og deres nyeste tilskudd ifra 2001 Vigna del Ciliegio.

I dag står Docetto for 80 % av produksjonen til Boschis, de andre lokale druene er Barbera, Freisa og Grignolino, hvorav alle druene blir vinifisert hver for seg.

Dolcetto di Dogliani Pianezzo er den eneste av Boschis sine viner som er å finne på polet, dette er en flott "billig" dolcetto til 147,-. Vinen gjæres med skallkontakt i 4 dager og ligger deretterpå glassfiberaktige og stål tanker i 8-10 måneder for videre utvikling. Viner er hærlig frisk og en ordentlig typeriktig Dolcetto. Det er innslag av lær, mørke bær og steinfrukter, og i munnen er den fast, lett syrlig med god frukt i munnen, dette er strukturert med en tørr og stram avslutning

Dogliani Sori San Martino er en enkeltvinmarks Dolcetto ifra Boschis, den var tidligere på polet til 180,- men er usikker på om man fremdeles får den på BU. Dette er vin som er laget på vinstokker ifra 1945 og vinmarken ligger sørøstlig til på hele 520 moh! Vinen fermenteres med skallkontakt i 6-7 dager og lagres deretter på ståltanker i 11 mpneder og tre måneder på flaske før den slippes på markedet. Vinen er mørkerød og meget tiltalende, med druetypiske aromaer av mørke bær og stenfrukter, noe anis, streif av blekk og nøtter. Vinen er saftig, rik og strukturert i munnen. Flott vin med markant tanninstruktur, tørr og fast med stram og lang avslutning!

Vinmarken San Martino - her er det bratt og all innhøstning foregår manuelt for hånd.

Dette er vin som man kan godt lagre i noen år og man trenger ikke å drikke den fersk som mange andre dolcettoer, dette skyldes Boschis sin jobb med druen, her er det gamle vinstokker og lave avlinger, samt ordentlig vinifikasjon som gjør dette til strålende vin med lagringspotensial!

Dogliani Vigna del Ciliegio er Boschis sin største og mest seriøse Dolcetto. Her er det vinmark med mye kalk og leire, vinmarken heller mot sørvest og vinstokkene er ifra 1950. Vinen gjæres i 7 dager med skallet og lagres deretter i et år på store eikeliggere og gamle barriques hvor den deretter overføres på ståltanker i 10 måneder og tre måneder på flaske. Vinen er mørk rød med duft av modne røde bær, blomster, mørke plommer og kirsebær, på nesen finner man også et mineralsk preg. Vinen er kompleks, kraftig og strukturert i munnen, tett og solid vin med middels syre og stor lengde med noe mandler i finish. Dette er helt nydelig og utrolig vellaget!!

Vi smakte også deres Dolcetto Vigna dei Prey, deres to Barberaer, Freisa og Grignolino og jeg bøyer meg i støvet av beundring, her er det bare gode vellagede viner og de to sønnene er godt oppdratt, her er det ingen snarveier eller påvirkning av av vinjornalister eller markedet forøvrig. Her lager de 100 % ærlig vin og utnytter det potensial som vinmark og drue har. BOSCHIS anbefales på det varmeste, løp og kjøp!!

Hyggelig kveld med to store viner

I går hadde vi besøk av en god venn som også er interresert i vin og da byr det seg jo en god anledning til å drikke noen ordentlig store og flotte viner. Kvelden inneholdt god tørr spätlese ifra Mosel, Weissburgunder ifra Rheinhessen og Dolcetto ifra Dogliani, men kveldens to store høydepunkter var R.D Bollinger i den eksepsjonelt gode årgang 1996 og en Vosne Romanée 1 Cru 2003 ifra vinmarken Les Suchots produsert av Aloin Hudelot-Noellat

R.D Bollinger 1996

R.D betyr recently disgorged, det vil si "nylig omkorket" (vår vin var omkorket i 2007). Denne champagnen lages kun i eksepsjonelt gode år og er en drueblanding av 70 % Pinot Noir og 30 % Chardonnay ifra Grand og Premier Cru vinmarker i Champagne. Den første gjæringen foregår på eikefat og lagres deretter på flaske i minimum åtte år hvor annengangsgjæring skjer slik at champagnen utvikler seg og får en moden og fin karakter, samtidig som den beholder spensten og friskheten . Både remuage og omkorking foregår for hånd for å ha full kontroll over prosessen.

R.D er bollinger sin "største" vin og kostet på bestillingsutvalget på vinmonopolet hele 1439,- Robert Parker har ratet denne Champagnen til hele 98 poeng og har selv uttalt at ved ytterligere ti års lagring vil den sannsynligvis være den første 100 poengs champagne som han har ratet. Det sier litt om hvilket nivå denne vinen er på.
Her er mine smaksnotater:

Små elegante bobler som trekker opp i en livlig spiral midt i glasset, vinen er mørkere på fargen en en vanlig og en ser at vinen er moden og utviklet. På nesen finner man modne frukter og spesielt i retning av gule epler, toast og fat. I munnen er vinen ekstremt fyldig, rik og elegant kremete, meget balansert syre, stoooor lengde og preg av sjømineraler og modne epler også i finish. Helt fabelaktig
___________________________________________________
Vosne Romanée - 1 Cru - Les suchots, Alain Hudelot-Noellat

Vosne Romanée er en kommune appelasjon på Grand Cru (totalt 9 GC i Vosne Romanée) og 1 cru nivå i Cote de Nuits, total produksjon er på ca 900 000 flasker og det produseres kun rødvin basert på druen Pinot Noir. Vosne Romanée er også kommune for den meget berømte Domaine Romanee Conti (DRC) og det er ingen andre kommune appelasjoner i Burgund som har en høyere konsentrasjon av Grand Cru marker og berømte viner. (totalt er det 562 navngitte vinmarker som er klasifisert som Premier Cru i Burgund) Produsenten Alain Hudelot-Noellat har sin vingård i Chambolle Musigny og lager mange store viner på 1 cru og Grand Cru nivå i flere kommuner i Cote de Nuit.

Vår vin koster 523,- på polet og her er mine smaksnotater:

Frisk og typeriktig Vosne med innslag av bringebær, plommer, dyrepels og noe fjøs på duft. Vinen er fyldig og rik med en aldeles nydelig fløyelsaktig struktur, stor lengde og nydelig saftig og tørr finish. Vinen føles på den ene siden som fjærlett og elegant, men har allikevel kompleksitet og eleganse som bare store burgundere kan ha! Dette er strålende vin og vi koste oss stort med denne :-)

Nydelig dolcetto ifra Aldo Conterno

På vår reise i Italia i sommer var jeg innom en vinbutikk i Alba, mitt ærend var å kjøpe en flaske dolcetto som skulle nytes samme kveld på hotellet etter at barna var i seng og "lande" litt etter en dag med mange inntrykk hos flere produsenter. Mitt valg av dolcetto falt på en av stjerne produsentene i Piemonte nemlig Aldo Conterno, jeg har tidligere smakt hans Barbera og Barolo, men ikke dolcettoen da den ikke er å få tak i på vinmonopolet. Vi drakk vinen på hotellet og jeg ble meget positivt overrasket, dette var aldeles strålende vin og med en sum a 10 euro var det bare å dra tilbake dagen etter å kjøpe noen flasker med hjem, dette er et røverkjøp, og vinen ville nok på polet kostet rundt 220,-!


Aldo Conterno holder til i Bussia i Monforte dÁlba og kommer ifra hva man kan kalle for Barolos topp vindynasti. Aldo sin far var den kjente Giacomo Conterno, men Aldo valgte å ikke følge sin bror inn i familiens vingård og startet for seg selv i 1968. Det er den dag i dag stor kontrast mellom Giacomo og Aldo Conterno, dog har de begge to stor respekt for hverandre, regionen og dets terroir, hvor man kan si at Giacomo er tradisjonisten og Aldo er noe mer moderne i sin tilvirkning av vinen. Aldo er en meget godt likt og høyt respektert person, men selv om stilen er noe ulik mellom disse to brødrene så kommer det ut "tradisjonelle" baroloer ifra begge "husene". I dag er det Aldo sine tre sønner Franco, Stefano og Giacomo som driver familiebedriften videre
Bussia ligger ca 400 moh og eiendommen besitter totalt ca 25 hk med vinmark. Aldo Conterno lager strålende Baroloer og har flere enkeltvinmarks viner på "CRU" nivå, i tilegg til Barbera, Langhe, Chardonnay og nevnte Dolcetto.


Aldo Conterno sitt vineri i Monforte

Deres Dolcetto er laget av druer som er høstet for hånd den tredje uken i september ifra forskjellige vinmarker i Bussia. Vinifikasjonen skjer i temperaturregulerte ståltanker, mosten ligger med skallet i fem til åtte dager i 24-26 C` og rennes deretter av og gjæres ferdig. Vinen lagres i ståltanker i åtte måneder, vinen stikkes om flere ganger i løpet av de åtte månedene før den tappes på flaske. Dette bidrar til at vinen beholder sin saftige frukt, men vinen har allikevel stor fylde og struktur.

Her er mine smaksnotater etter å ha drukket vinen hjemme i gode glass og lettere avkjølt rundt 16 grader:

Frisk og utrolig tiltalende dolcetto, på duft finner man stenfrukter som mørke kirsebær, anis og blomster og et streif av noe animalsk og fjøs. I munnen er vinen utrolig fruktig, rik med middels + fylde og en god struktur. Silkemyke drue tanniner, god syre, med en tørr, lang og saftig finish. Dette er en virkelig seriøs og "stor" dolcetto med lagringspotensial, noe som er uvanlig for denne type vin!

Hvis dere kommer over denne vinen, anbefales den på det varmeste, prøv også Aldo Conterno sin Barbera eller noen av hans STORE baroloer!

SKÅL, med ønske om en vinøs helg!

Selvapiana - Rufinas beste produsent?

Etter å ha stort sett holdt oss til Classico viner var turen kommet til Rufina og produsenten Fattoria Selvapiana. Rufina er den nordligste kommunen i Chianti og er den minste av Chiantis syv underområder, alle underområdene i Chianti har i dag DOCG status.

Rufina har et spesielt mikroklima, med kjølig luft ifra fjellkjeden Appenninene, vinene er ofte syrlige og har noe mindre markante tanniner enn i Classico og aromabildet er preget av røde moreller og bittersyrlige kirsebær

Vi var så heldige å ha avtale med Frederico Masseti som i dag er driver av eiendommen og stesønnen til den legendariske eier ved navn Fransesco Antinori. Deres vinmaker som også er en ivrig hobbykokk sto for en flott lunsj og smaking sammen med Frederico.

Frederico i Bucherchiale vinmarken

Etter min mening er Selvapiana Rufinas beste produsent, eiendommen har vært i familien siden 1827 og få har gjort så mye for Rufina i nyere tid som Fransesco (gamlefar selv) har gjort. Selvapiana omfatter i dag hele 240 hektar, hvorav 45 hektar er avsatt til vinproduksjon og hele 31 hetar er ene og alene til produksjon av deres "verdens" berømte olivenolje. Vinmarken dyrkes i dag etter økologiske prinsipper og deres mest kjente vinmark Bucerchiale ligger rett utenfor eiendommen deres

Deres standard Chianti er typisk for Rufina, saftig og sursøt i stilen, delikate myke tanniner med middels fylde, god syre og kjølig klar frukt, fast i munnen med en god lenge og stram syrlig finish. Hærlig!!

Selvapianas beste og eneste riserva er deres enkelvinmarksvin Chianti Rufina Bucerchiale, den er laget 100 % på Sangiovese og ble første gang produsert i 1979 ( de har produsert riservaer senere enn det, men ikke som en enkelvinmarksvin). Gjæringen skjer i temperaturkontrollerte ståltanker på ca 30 grader med regelmessig overpumping av mosten, total maserasjonstid er ca 20-25 dager. Etter endt malolaktisk gjæring modnes vinen videre på franske eikefat (barriques) og medium store slovenske og italienske botte (eikeliggere) i 15 måneder før tapping på flaske.

Vi smakte 2007 årgangen som er veldig ung og Frederico mente at den ville være på det samme høye nivået som den supre 2006 årgangen, deg med en noe kjøigere stil.

Vinen vi smakte hadde et kjølig preg med deilig innslag av kirsebær og blomster, og noe fat på nesen. Vinen er rik, fyldig og saftig i munnen, tørr med fin syre og stram finish. Bucheriale er nesten litt Brunello aktig i stilen, men med et noe syrligere preg, dette er nydelig vin og koster 275,- på polet. Vinen bør ligge på langs i 6-8 år før den drikkes for å bli moden, men tåler fint 20 år i en god kjeller :-)

1982 årgang som var i toppform :-)

Forutenom deres to Chiantier (og en gammel1982 årgang) smakte vi også deres Selvapiana Fornace som er deres supertoscaner basert på Sangiovese, Merlot og Cab Sauvignon. Fornace var i perioden 93 - 99 en enkeltvinmarks chianti, men de valgte å tilføre andre internasjonale druer og vinen ble da klasifisert som en IGT vin) og deres Pomino Rosso DOC (en egen appelasjon i Rufina som er en sangiovese basert vin, men med en høy andel av internasjonale druer) som er basert på 60 % Sangiovese, 20 % Merlot og 20 % Cab Sauvignon. Pomino vinen var lett fyldig og meget elegant med mørke stenfrukter i aromabildet og noe krydret i stilen.

Den gamle vinkjelleren med mange gamle årganger

Avslutningsvis rundet vi av med deres Vin Santo del Chianti Rufina DOC. Trebbiano og Malvasia druer tørker på stråmatter i fem måneder og deretter presses druene og den konsentrerte saften gjæres svært langsomt og det hele lagres på små valnøtt fat (Caratelli) i fem år, produksjonen av Vin Santo er veldig liten (ca 5000 1/2 l flasker) og dette er dyre og aldeles nydelige konsentrerte dråper!

Vårt besøk hos Frederico og Selvapiana var aldeles strålende og vi ble overøst med kunnskap om deres vinmarker og viner samt historie om eiendommen. Både jeg og kona trillet mette på både kunnskap, deilig mat og vin tilbake igjen til Greve hvor vi etterhvert setter kursen nordover mot Piemonte!

Ristoro Di Lamole - en gourmands drøm langt ut på "landet"

Da jeg i 1998 var på min første vintur i Italia var jeg sammen med Geir Sviland og Jan Stubne i Bestbuys (de er i dag eiere av Better Wines) og vi hadde to flotte dager noen få kilometer ifra Greve hvor vi bodde på Villa Vignamaggio som er et fantastisk sted i luksusklassen. Her lager de flotte viner, blant annet to gode Chiantier, deres berømte Reserva Mona Lisa og ikke minst deres knallgode super toscanere ved navn Obsession, i tilegg til at de har flere leiligheter og villaer til leie. En av kveldene inntok vi et flott måltid noen kilometer ende lengre opp for Vinammagio, på et lite sted som heter Ristorio di La Mole og med dette friskt i minne 12 år etter ønsket jeg å ta med familien på en hærlig søndagslunsj :-)

La Mole er et sted høyt opp i fjellene (600 moh) og ca 9 km ifra Greve, for å finne dette stedet må man vite om det på forhånd, for det er ingen annen grunn til å kjøre denne smale veien på vei til intet....For i La Mole har de kun en ting; en FANTASTISK restaurant med nydelig utsikt, et av Toscanas største og mest omfattende vinkart og et hærlig utsøkt kjøkken.

Hyggelige drivere og eieresom har arbeidet der i over 20 år

Kona og jeg kom ca kl 13.00 til restauranten og da var det allerede nesten fullt, inne i restauranten var det fullt av italienere i alle aldre, mens det på terassen var flere "turister" som oss som ønsket å nyte utsikten og det gode været :-)

Hermine venter på maten og vår strålende servitør i bakgrunnen. Vi følgte vår servitørs anbefalinger og spiste følgende retter :-)

Carpaccio av fersk Porcini sopp, bakte tomater og trøffler

Carpaccio av fersk tunfisk, bakte tomater og sprø salat, Frid var i himmelen :-)

Hermine koser seg med mamma og sin pasta pomodoro

Secondi :-)

Pasta med sorte oliven og en aldeles nydelig saus med langtidskokt kalvekjake

Frid sin ravioli med hvite trøffler, pecorino ost og pære

Hovedretten besto av braisert kalvekjøtt, en redusert tomat saus og potetpuré. Så enkelt, så godt...

Til maten drakk Chianti Classico 2007 ifra Vinamaggio som var strålende, men i tilegg fikk vi et glass av en vin med navn Lamoro ifra produsenten Lamole of Lamole i 2006 årgang, dette er en egen vin som de produserer i Lamole og er produsert på 20 % Sangiovese og 80 % Cab Sauvignon og er klassifisert som en IGT vin og var et morsomt bekjentskap og en pent laget vin som satt meget godt til hovedretten vår. Det hele ble avsluttet med en passitovin på moscato druen ifra Piemonte

Fiffig sak som måler opp ett glass vin :-)

Hermine fikk en utrolig god sjokolade fondant og etter at Frid hadde smakt måtte vi krype til korset og bestille oss en vi også :-)

Dette var aldeles strålende, maten smakte perfekt, servicen var på topp og man kan egentlig vanskelig skjønne hvordan det går ann å drive en så bra restaurant så langt bort ifra Greve og andre sentrale steder i Toscana. I tilegg driver restauranten et Enoteca og selger flotte viner, oljer og eddiker. Skulle du noen gang være i nærheten så har du min varmeste anbefaling enten man snakker lunsj eller middag, og det som er fint her er at det er en salig blanding av mat og vininterreserte "turister" og de lokalt innfødte :-)

Sjekk gjerne ut deres internettsider: www.ristorodilamole.it for mer informasjon. Neste innlegg vil omhande vårt besøk hos Selvapiana i Rufina.

Beste hilsen Ronny

Isole e Olena, produsent som lager fløyelsmyke og elegante viner, en kunne nesten tro at man var i Burgund....

Etter besøk hos Felsina var ettermiddagen satt av til en annen flott produsent, nemlig Isole e Olena. Vi var spente og hadde store forventninger til besøket. Martha (kona til Paolo) tok i mot oss og viste oss rundt i kjeller og på eiendommen, eg deretter smakte vi på deres Chianti Classico, super toskaneren Caparello og to av deres viner ifra deres eiendom i Piemonte, hvor det hele ble avsluttet med et lite glass ifra deres enestående vin santo :-)

På vei til Isole e Olena mot Castellina i Chianti

Eiendommen Fattorie di Isole e Olena ble etablert på begynnelsen av 1950-tallet ved kjøp og sammenslåing av naboeiendommene Isole og Olena. Kjøperen av de to eiendommene var De Marchi-familien ifra Piemonte. Olena var i utgangspunktet et liten landsby mens Isola var en langt mindre enhet, mer på størrelse med en farm.

Martha De Marchi (kona til Paolo) viser en oversikt over deres vinmarker

Isole er nå sentrum for produksjonsfasilitetene ved Fattorie di Isole e Olena. De Marchi-familien er opprinnelig fra Piemonte, der tre generasjoner har drevet og utviklet vinmarker ved eiendommen Villa Sperino i nærheten av Gattinara. I dag er familien også tilbake i Piemonte for å utvikle eiendommene og vinmarkene videre og vi fikk smake på to av deres nebbiolobaserte viner som var strålende.

Fattorie di Isole e Olena drives i dag av energiske og reflekterte Paolo di Marchi, som etter italienske forhold er svært internasjonal i sin tilnærming til vitikultur og vinifikasjon.

Paolo di Marchis første grep ved eiendommen fant sted i 1976. Formålet var å skape en moderne eiendom i en region som på dette tidspunktet var nedkjørt både med hensyn til reputasjon og kvalitetsforståelse. Kjellerfasilitetene ble fullstendig modernisert og flere eksperimentelt drevne vinmarker dedikert til dyrking av internasjonale druesorter ble etablert. Paolo di Marchi tilhører den første generasjonen vinmakere i Toscana som viste vilje til å bevege seg bort fra den tradisjonelle druemiksen med innslag av hvite druer i en relativt lett og ukomplisert stil til fordel for en mer konsentrert og lagringssterk vinstil med sangiovese i sentrum for produksjonen.

Samtidig startet Paolo di Marchi utviklingen av en ren sangiovesebasert vin basert på høyt beliggende vinmarker, lave avlinger og lagring på små eikefat. Tanken bak prosjektet var å skape en konseptuelt ny forståelse av sangiovese. Grepene bestod i å utnytte det beste og mest konsentrerte druematerialet som eiendommen produserte og kombinere med en forholdsvis varm vinifikasjon / maserasjonstid på ca 20 dager. Deretter fulgte lagring på små franske eikefat i ett år og påfølgende modning på flaske i en like lang periode. Vinen fikk navnet Capparello og er i dag regelmessig blant de best reputerte og mest etterspurte toppvinene fra den sentrale delen av Toscana. I dag er oppskriften for produksjonen ytterligere utviklet på grunnlag av erfaringene. I dag anvendes 100 % avstilkede druer, vinifikasjonen finner sted i åpne trekar med maserasjon i 18-21 dager. Vinen oppbevares videre på franske eikefat der ca 1/3 er nye i 18-22 mnd. Vinen verken filtreres eller klarnes før tapping på flaske.

Den nye barrique kjelleren

Ceparello er den dag i dag en super toscaner og ikke en Chianti, det er et resultat av at man ikke fikk lage Chianti Classico av 100 % Sangiovese, men at man i tilegg måtte bruke 20 % hjelpedruer, vinen er den dag i dag klassifisert som en IGT og ikke DOCG Chianti. I dag kan man selvsagt kun bruke 100 % Sangiovese i sin Chianti, men Isole e Olena har nok ingen planer om å endre dens klassifikasjon, da det er lukrativt å være i Super toscaner klassen!

Ceparello er i dag en tett og rik "chianti" med duft av sursøte kirsebær og moreller på duft. Vinen er kraftig, syrlig og stram med stor smakskonsentrasjon og intensitet. Cepparello er naturlig nok flaggskipet ved Fattorie di Isole e Olena, den er resultatet av eiendommens høyeste ambisjoner og investeringer over en lang periode.

Bak eiendommens vanlige chianti ligger mange av de samme prioriteringene som ligger til grunn for Cepparello. Druemiksen er ca 85 % sangiovese, 10 % canaiolo og 5 % syrah, men druemiksen ligger ikke fast fra den ene årgangen til den neste. Årgangens egenskaper og kvaliteter avgjør druemiks så vel som den prosentvise fordelingen. Chianti normale gjæres på ståltank på grunnlag av 100 % avstilkede druer fra høyt beliggende vinmarker. Etter endt fermentering modnes 2/3 deler av vinen videre i brukte barriques i 10-14 måneder. Deretter blendes vinen med den øvrige delen som har ligget på tank i samme periode. Chianti Classico er preget av kirsebær, bringebær og lett søte vaniljetoner på duft. Vinen er fyldig og saftig og er preget av kirsebærpreget frukt, fin syrlighet og modne tanniner.

En spesialitet ved eiendommen er Vin Santo. Druemiksen her er 65 % malvasia og 35 % trebbiano. Vinstokkene er plantet i perioden 1950-1972. Druene høstes for hånd i november, kun det beste druematerialet anvendes. Druene henges til tørk i et tørt og luftig rom til sukkerinnholdet er korrekt balansert for formålet. Deretter presses druene forsiktig. Vinen gjæres på fat av forskjellig størrelse der ingen er nye. Vinen lagres på eikefat i ca 4 år. Resultatet er en vin med duft av gule rosiner, honning, nøtter, tørket frukt og mørkt aromatisk trevirke. Vinen er intenst søt og rik i munnen med godt balanserende syrestruktur.

I tillegg til disse tre vinene, produserer eiendommen også flere andre viner der særlig franske druer er gjenstand for utstrakt eksperimentering med sikte på å finne frem til optimal utnyttelse i det tradisjonsrike Toscanerlandskapet. Således produserer Isole e Olena viner basert på cabernet sauvignon, syrah og chardonnay og Isole e Olena er nok den eneste som lager Syrah i verdensklasse i Toscana!

To av deres viner ifra Piemonte og deres eiendom Proprieta Sperino. Lessona som er deres mest elegant vin og 100 5 nebbiolo og er lagret 30 måneder på fat og noe tid på flaske og Uvaggio er en vin basert på 65 % nebbiolo, 20 % vespolino og 15 % croatina, vinen ligger 18 måneder på fat før den tappes på flaske og dets karakter er en fruktig nebbiolobasert vin med høy konsentrasjon og kompleksitet.

Besøket var unnagjort og vi var enige om at vinene holdt meget høy kvalitet og det var spesielt spennende å stifte bekjentskap med deres viner ifra Piemonte :-) Noen flasker med Caparello magnum ble det i bagasjen.

Dette besøket ble gjort på en fredag og helgen var satt av til basseng, shopping og gode måltider. Neste besøk ut er Fattoria Selvapiana i Rufina på mandagen, men først hadde vi en utrolig flott lunsj i La Mole, så her er det bare å følge med på kommende innlegg.

Cari Saluti Ronny