fredag 9. november 2012

EN KLASSIKER IFRA RIOJA



Bodegas Muga er en klassisk produsent ifra Rioja som står for tradisjon og kvalitet. Huset ble grunnlagt i 1932 og er i dag drevet av tredje generasjon. Muga produserer etter tradisjonelle metoder og det er lang fatlagring, som gir viner med fatpreg av vanilje, tobakk og krydderassosiasjoner. Deilig vin i den årstiden vi nå er inne i. Muga har hele 14 000 fat i deres vineri i ulike størrelser ifra Allier, Troncais og Jupilles i frankrike, samt amerikanske, ungarske, russiske og et lite utvalg spansk eik
Deres Reserva som er min vin i dag er produsert av 70 % Tempranillo, 20 % Granacha, 7 % Mazuelo og 3 % Graciano som er dyrket i terraserte vinmarker med mye kalk og leire. Vinen er fermentert i store eikefat produsert i eget bøkeri og lagret i 24 måneder. Deretter blir vinen klaret med fersk eggehvite for å ta bort alle små partikler, samt at det gir vinen mykere  og bløte tanniner. Alle eggeplommer går til det lokale bakeriet som baker kaker som selges videre på vineriets egen butikk.
Vinen blir videre lagret på flaske i 12 måneder i deres flaskekjeller før den legges ut på markedet. Vinen har godt av noen år til på langs før den drikkes.
Her er mine smaksnotater ifra Muga reserva 2006, det er nå 2007 årgangen som er på polet.
Muga Reserva 2006 - #30989
Bodegas Muga , Rioja Spania
Kr. 192,90

  
Ungdommelig, tett og kompakt rioja med flott frukt og preg av mørke bær, plommer, fat, vanilje og lær på duft. Fyldig,solid, rik og saftig vin med deilig lengde, tørr og fast avslutning, som kan vinne på enda noen års lagrung. Deilig vin og mye god vin for pengene. 
Klassisk Rioja er nydelig når det er ordentlig laget, det gjør Muga!






søndag 30. september 2012

Moden Champagne ifra Billecart-Salmon

 Champagne som vintype og som region har hatt en rivende utvikling i de siste årene. I dag er de små landsbylokaliserte produsentene mer synlige enn tidligere. Det er bra, for på den måten kan vi se et mer korrekt og sammensatt bilde av den totale virksomheten i Champagne.

Det er i dag en nokså utbredt oppfatning at de små husene ute i vinmarkene lager mer særpregede og distinkte viner enn de store produsentene, de fleste med base i Epernay og Reims. I noen grad er dette en korrekt vurdering. Bildet er imidlertid mer sammensatt enn dette. Det hersker neppe tvil om at vinene til små og pasjonerte dyrkere er mer uttrykksfulle og interessante enn de mest industrielt fremstilte champagnene til de største husene i regionen, men denne betydelige avstanden – og større blir den ikke – er ingen relevant og gyldig målestokk når man skal fange opp alle de kvalitative og stilmessige nyansene i forholdet mellom små, mellomstore og store produsenter.
Billecart-Salmon holder til i Mareuil-sur-Aÿ. Firmaet startet opp i 1818, men rotet seg bort i finansielle vanskeligheter på 1830-tallet, noe som skulle komme til å påvirke firmaet negativt gjennom flere generasjoner. Charles Roland-Billecart overtok kontrollen i 1917 og besluttet seg for å selge unna samtlige av firmaets vinmarker. Det var nødvendigvis en meget kontroversiell avgjørelse, men beslutningen har i hvert fall resultert i kontinuerlig vekst siden den gang, så beslutningen kan neppe ha vært helt gal.

I dag kjøper Billecart-Salmon inn druer fra 26 forskjellige landsbyer. De kjøper 40-50 % mer druer enn de trenger til egen produksjon. Etter en grundig seleksjon videreselger firmaet basevin, den anses for å være svært ettertraktet på grunn av den høye kvaliteten. I dag eier firmaet igjen også noe vinmark, druene til prestisjecuvéen Clos Saint Hilaire kommer fra egne vinmarker rett bak produksjonslokalene i Mareuil-sur-Aÿ. Dagens produksjon er på ca 1 million flasker, noe som gjør Billecart-Salmon til et mellomstort champagnehus.
 
Billecart-Salmon Brut Réserve

Billecart-Salmon Brut Réserve er husets standard Champagne og er basert på 40 % Pinot noir, 50 % Chardonnay og 10 % Pinot Meunier. Vinen er produsert på tradisjonell champagnemetode, men med relativt lav temperatur i gjæringsprosessen (12 c), deretter reguleres temperaturen opp til 18 c for å starte malolaktisk gjæring. Vinen lagres relativt lenge på bunnfallet, sli at en får et utpreget autolysepreg.

Her er mitt smaksnotat:

Billecart-Salmon  Brut Reservé
Champagne, Frankrike
731101 - Kr 345,-

Moden, middels + fyldig og delikat champagne med innslag av modne epler, sitrus, røde bær og lett autolysepreg på nesen. Fyldig og rik i munnen, med kremet tekstur og mousse, toast, deilig syrestruktur, stor lengde og preg av modne epler, sitrus og mineraler i en lang og fast avslutning. Flott og delikat allrounder Champagne
****


søndag 26. august 2012

Strålende Barbera ifra Francesco Boschis


Francesco Boscis er mest kjent for å lage knallgod dolcetto som kommunen Dogliani er mest kjent for (se her for tidligere innlegg om Boschis og deres dolcettoer Boschis - Dolcetto), men de to unge brødrene lager også en strålende Barbera!
Marco og Paolo Boschis - To unge vinmakere
Da Frid og jeg var på reise i Piemonte og Toscana i 2010 besøkte vi Boschis og med hjem ble noen flaker Barbera dálba superiore. Druene til vinen kommer utelukkende ifra vinmarken La Masserie i den lille kommunen Riddino i Alba ifra vinstokker som ble plantet i 1990. Selve vinen lages i deres anlegg i Dogliani og vinen gjæres med skallet i 7 dager og mosten har videre kontakt med skallet i ytterligere 3-4 dager. Dette gir en tett og rik farge på vinen. Vinen ligger deretter i et år på eikefat hvor halvparten er nye og deretter er vinen i 10 måneder på ståltank før den tappes på flaske.
Antipasti i Dogliani
Dette er vin som passer til typiske italienske retter som roastbeef med tartarsaus, rike pasta og kjøttretter, eller til grillet kylling på en god risotto.
Smaking av noen av Boschis sine viner
Her er mitt smaksnotat av vinen:
Barbera DÁlba Superiore 2007
Franchesco Boschis, Piemonte Italia

Mørk og ekstremt tett Barbera, innslag av kirsebær, mørkemoreller, plommer og et streif av fat på nesen. Fyldig, rund og delikat vin med god substans i munnen. Fin syrestruktur, stor lengde og 14 % alkohol er pent integrert i vinen. Vinen er videre fast, tørr og har en deilig lang syrlig avslutning
*****


søndag 12. august 2012

Biodynamisk ifra Zind-Humbrecht

Domaine Zind-Humbrecht i Turckheim i Alsace er en av de store biodynamiske vinprodusenter i Europa. Her er det ingen kunstig vanning og kunstig gjødsel. De biodynamiske produsenter bruker Rudolf Steiner sine prinsipper og gjødsler hovedsaklig med kumøkk som begraves i kuhorn over vinteren, eller kvartskrystaller som er blandet med vann. Begge deler tynnes ut i nærmest homøpatiske doser som tilføres vinmarkene 2-4 ganger i året. Biodynamiske dyrkere bruker også månens- og planetens posisjoner, og all beskjæring vil f.eks foregå før nymåne.
Det er delte meninger om biodynamisk dyrking, både for de at det er noe "sært" og dernest for de at det finnes relativt lite vitenskapelig grunnlag for metodene - Dog er det ingen tvil om at kvalitets produsenter som Humbrecht, Nikolaihof, Ostertag og Leflaive leverer fremragende og komplekse viner. Dette skyldes at økologiske og biodynamiske vinplanter utvikler et rotsystem som går mye dypere enn konvensjonelt dyrkede planter som får næringen servert i jordens topplag og som derfor ikke har behov for å gå dypere. De biodynamiske plantene utviler derfor druer med  kompleksitet og terroir preg, og står også bedre rustet mot perioder med tørke eller mye nedbør.
Et annet spørsmål som er hett om dagen er de biodynamiske produsentene sin bruk av lite svovel, de hevder at de kan nøye seg med vesenlig mindre dosering av svovel, forde at de biodynamiske plantene har et bedre immunforsvar. Dette er i dag en het potet da flere påpeker at noen biodynamiske viner tåler lite lagring og blir raskt okisderte grunnet for lite svovling ved tapping.
Domaine Zind-Humbrecht er i dag drevet av Olivier Humbrecht som var den første franskmann med tilttelen Master of Wine og har således gode kunnskaper om vin.
 Domainet har produsert vin siden 1959, men familien har røtter innen vinproduksjon siden 1620. Domainet har i dag ca 40 ha med vinmark i de fem landsbyene Hann, Hunawihr, Gueberschwihr, Wintzenheim og Turkheim hvor også domainet er plassert. Zind-Humbrecht startet i 1998 med økologisk produksjon, og videre i 2000 gikk han over til økologisk/biodynamisk og i 2002 ble domainet sertifisert som biodynamisk.

Her er mine smaksnotater av Zind-Humbrecht Riesling ifra 2007

Zind-Humbrecht Rielsing 2007
Alsace, Frankrike
Kr 234,- (er nå ute av polets liste) 
Gyllen og frisk, rik og kompleks riesling. Typisk alsace stil med innslag av røde epler, fersken, flint, mineraler, smør og sitrus. Deilig syre, veldig rik og konsentrert med stor intensitet og duften følger smaken. Imponerende munnfølelse, lang og deilig finish. Superb vin og jeg tenker at disse biodynakiske vinene ofte er rikere, dypere og mer komplekse? Dette er en 2007 årgang og denne er nå på topp og noen år fremover!
*****

onsdag 8. august 2012

40 år gammel Tawny ifra Andresen

40 år gammel Tawny port er ikke hverdags, og J.H Andresen sin utgave er vel verdt et glass!

Portugal produserer flere typer portvin, den som vi kanskje drikker mest er LBV (late bottled vintage) som er en sent tappet årgangsportvi. Denne tappes etter 4-6 år lagring på fat og som da er drikkeklar. Andre typer portvin er Vintage som er årgangsportvin med 2-4 år på fat før tapping, deretter krever vinen lang flaskelagring, gjerne 20-30 år for de beste årgangene. Vinene lagres ofte på fat i de gamleportvinshusene i Porto i Villa Nova de Gaia.Vintage lages kun i de beste årgangene, og gode årganger i nyere tid er 07, 05, 03, 97, 94, 85, 83 og 77.
Porto og Villa Nova de Gaia
Lagret Tawny som "min" vin er er det man kaller en "ekte" Tawny. Dette er gyllne fatlagrede portviner med aldersbetegnelse, det finnes fire kategorier, 10, 20, 30 og 4o years old. Årene indikerer gjennomsnittet av innholdet på flasken. Loven krever at vinen skal ha sensoriske kvaliteter som gjenspeiler den alderen som vinen har. Dette er en type vin som står høyt i kurs hos produsentene, da den stiller høye krav og kunnskap til kjellermesteren, slik at han kan "blende" riktig, der kunsten er å kombinere alderens kompleksitet og samtidig bevare friskhet og spenst i vienen. En "siste" kategori Tawny er Colheita, dette er en fatlagret Tawny ifra en enkelt årgang, og den er minst lagret i 7 år på fat, før den tappes på flaske. Lagret Tawny lagres altså på fat og er da drikkeklar mens en Vintage må ha videre lagring på flaske!
Fremstilling av portvin skjer ved at man starter som om det skulle vært en rødvin, og lar drueskallene gjære sammen med mosten. Man bearbeider mosten aktivt, da ekstrasjonsfasen er kun to til tre dager. Tradisjonellt bearbeider man mosten med føttene i gjæringskar kalt "lagares". Vinen renner deretter av og det tilsettes sprit ca 30 timer etter gjæringen er i gang for fullt. Det er derfor portvin er "søt" da gjæren ikke har fått "spist" opp sukkeret i mosten. Etter at gjæringen er stoppet, er det den videre behandling og lagring som avgjør hvilken type portvin og kvalitet som blir sluttresultatet. De mest kjente kvalitetsporthus er Niepoort, Ramos Pinto, Andresen, Taylors og Fonseca og de tre første er mine favoritter!
På vei nedover i Dourodalen

J.H Andresen er i dag, 160 år etter at det ble grunnlagt et av få portvinhus som fremdeles er uavhengig og 100 % familieeid. Alle deres portviner er vinifisert på deres vingård Quinta das Aranhas som er i nærheten av Tua elven, midt i Douro regionen. Andresen har i dag ca 40 ha med A-klassifisert vinmark som sørger for superb kvalitet til deres spennende og brede portvins portefølje. Du kan den dag i dag få tappet Colheita i fra fat ifra 1910, direkte ifra deres kjeller!

Her er mine smaksnotater av 40 TO Tawny som ikke har vært på markedet så veldig lenge:

Andresen 40 YO Tawny - # 597730
J.H Andresen, Portugal
Kr 641,- - er nedsatt og kostet tidligere ca 850,-

Gyllen og kompleks vin! Innslag av tørket frukt og dadler, julekaker, fat, karamell og nøtter. Deilig duft, søt, myk og kompleks i munnen, streif av sitrus og tørkede frukter. Vinen fremstår som "spenstig" med stor konsentrasjon og lengde, og den sitter fast og behagelig i munnen. Dette er fantastisk vin til julen, eller et glass som meditasjon/kose vin. Delikat og lekkert
*****

onsdag 1. august 2012

Superb kabinett ifra Scloss Johannisberg

Det har vært lite aktivitet på bloggen i sommer, det blir ofte slik, da sommeren har bestått av en deilig reise i USA og PC har fått være hjemme.

Det betyr ikke at jeg ikke har hatt gode vinopplevelser, tvertimot, USA har mange gode produsenter og det er spennende å prøve en del produsenter som vi ikke har tilgang til i Norge - dog er nok det beste vinkjøpet mitt i USA, på en flott vinbutikk på Wholefoods noen flasker Chianti Classico 2009 årgang ifra Isole e Olena til den nette sum av 20 doller, det må jeg si er bra :-)

En annen vin som jeg stiftet bekjentskap med igjen er Scloss Johannisberg sin tørre Kabinett, den er kjøpt på Gardermoen og er meget pent priset.
Schloss Johannisberger ligger på en klippe som er 104 m over Rhinen. Slottet er et stort, trefløyet anlegg i nyklassisistisk stil, som fikk sin nåværende utforming i 1826. Slottet ble ombygd og utvidet 1718–25, og ble restaurert og gjenoppbygd etter den annen verdenskrig. 
Schloss Johannisberg som har en historie som strekker seg tilbake til Karl den Store, sitter på verdens største samling av riesling, helt tilbake til 1748!
Produsenten har en svært sentral plass i tysk vintradisjon og  de var de første til å eksperimentere med edelråte i 1775, og det hele startet ved en tilfeldighet.
På 1700 tallet var Scloss Johannisberg eid av Prins Abbot av Fulda og på den tid var det en kurér som ble sendt til Fulda for å få offisiell tillatelse til å begynne innhøstningen. Kurerén  ble forsinket tilbake til Johannisberg med flere uker og da han kom tilbake var druene infisert med "edel" råte. 
 Den nysjerrige kjellermesteren høstet druene allikevel og vinifiserte vinen, dette ble en ny stil (spätlese) som var noe rikere og hadde mer sødme i seg enn normalt og som viste seg å bli en riktig god vin. I 1776 ble Spätlese og sent innhøstede druer en del av porteføljen til Scloss Johannisberg og som de videre ble meget berømte for. De halvtørre rieslingvinene fant raskt plass til alle konger og tsarer, sammen med røde burgundere og bordeauxer. Riesling var sammen med disse vinenen de dyreste vinene frem til det 20 århundre. I dag er det litt annerledes, med det er ingen tvil om at Scloss Johannisberg den dag i dag produserer noen av Tysklands aller beste rielsinger!

Nedenfor ser dere dagens vinlovsystem og fargekodene Scloss Johannisberg bruker den dag i dag
Fargekoder
Schloss Johannisbergs historiske fargekodesystem dannet for øvrig grunnlag for den tyske vinloven av 1971.
Gelblack (gul) = Qualitätswein
Rotlack (rød) = Kabinett
Grünlack (grønn) = Spätlese
Silberlack (sølv) = Erstes Gewächs
Rosalack (rosa)= Auslese
Rosa-Goldlack (rosa og gull)= Beerenauslese
Goldlack (gull) = Trockenbeerenauslese
Blaulack (blå) = Eiswein

Her er mitt smaksnotet av vinen:

Riesling Kabinett, Feinherb 2011 - 
Schloss Johannisberger, Rheingau Tyskland

Fruktig og delikat med et streif av restsødme. Dette er frisk og korrekt Rheingau riesling med innslag av lime, epler og et streif av fersken og mineraler. Middels fyldig og lett syrlig, med et streif av restsødme. Preg av epler og lime også i munnen, og en krisp, syrlig og deilig avslutning. Vinen drikker godt nå, men tåler et lang liv i kjelleren. Den er på topp om en 10 års tid!






søndag 27. mai 2012

2 musserende godbiter i sommervarmen.

Frisk og snill Prosecco og syrlig Schilcher Sekt er superb drikke i sommervarmen.
Når godværet slår inn over oss er det deilig med forfriskende "terrasseviner". Rosé viner er selvsagt en klassiker og nå er det virkelig mange gode viner å velge i, mine favoritter er de nebbiolo baserte ifra Piemonte, de er det litt sting og fylde i og min største rosé favoritt er Proprieta Sperino Rosa del Rosa som produseres av samme eier (Marchi) som Isole e Olena i Toscana.
Bratte skråninger og bølgende vinmarker i Prosecco-området nordøst i Italia
Vinmarken Hochgrail
Når det ikke drikkes rosé er det deilig med musserende viner og en enkel og ukomplisert Prosecco er alltid godt, likeså ordentlig syrefrisk Schilcher, her har Langmann sin standard schilcher, schilcher frizzante (perlende) og schilcher sekt som er den som jeg liker å drikke på terrassen i varmen.

Her er mine smaksnotater ifra disse to sommerlige musserende viner:

Casabianca Prosecco di Valdobbiadene Brut
Casabianca, Veneto, Italia
Kr 119,90,- -- #14003
Frisk, enkel og korrekt Prosecco med deilig mousse.Innslag av epler, blomster og et streif av sitrus på nesen. Middels fyldig, syrlig og frisk og deilig i munnen. God lengde, og krisp tørr eplepreget finish. Gjør absolutt jobben som en forfriskende og deilig sommervin!
****
Schilchersekt Hochgrail 2011
Langmann, Østerrike
Kr 169,90,- - #10107 
Musserende vin ifra Langmann beste vinmark Hochgrail.Svært frisk og fersk vin, med innslag av nesle, rips, hylleblomst og mineraler.Saftig vin med rips og solbærpreget frukt,deilig og svært syrlig, mineralsk og god lengde. Vinen er laget 100 % på Blauer Wildbacher og drikkes ung mens den er fersk. Er du glad i syrefrisk vin, så er dette midt i blinken!
*****
GOD SOMMER!


søndag 15. april 2012

Giacomo Conterno - Kongen av Piemonte

 Det er ikke så lett i en travel hverdag å blogge om alle gode mat og vinopplevelser. Selv om det er en stund siden jeg har hatt tid til å blogge så står det ikke på gode og "mellomgode" opplevelser. Noen av høydepunktene den siste måneden var Alex Sushi, strålende sushi men en tanke "vulgert" da det også kan bli for mye av det gode. Besøk på Onda Sea en lørdags kveld med kona var hyggelig men levde desverre ikke helt opp til forventningen selv om hummersalaten var i verdensklasse, men restaurant SMAK i Bodø derimot var helt klart årets beste restaurantopplevelse. Eva Linda i restauranten og Espen på kjøkkent disket opp med de lekreste retter basert på unike kortreiste råvarer, komposisjonene var strålende og kunnskapen og engasjementet var i verdensklasse! Her er det dagens fem retter som gjelder (og den var av superb klasse), men de lurte litt inn i mellom så det ble mer enn det. Jeg noterte ikke da jeg var i en forretningsiddag, men er dere i Bodø, dette er plassen for super matopplevelse!!
Ciacomo Conterno lager noen av de beste viner i Piemonte og hans Barolo Monfortino er "verdens" berømt og klart en av de beste Baroler laget i den gamle tradisjonelle stilen. Min vin i kveld er hans standard Barbera dÁlba og det er heller ingen dårlig vin.
I dag styres Conterno av Roberto som er barnebarn til Giacomo i deres hovedkvarter som ligger i den søvnige landsbyen Monforte. Her er det kuppert terreng som Nebbiolo og Barbera trives svært godt i og Roberto har stålkontroll på familiens 14 hektar med gammel vinmark, samt deres nyeste vinmark Ceretta. Conterno holder på den gamletradisjonelle stilen og lagrer alle sine viner på store 1000 l Botte (store slovenske eikefat). Her er det ikke bruk av nye 225 l franske barriques som tilfører vinen eikearoma, nei her skal vinen ligge lenge å modne på store fat uten at vinen trekker ut aroma ifra treverket, dette er måten tradisjonalister som Rinaldi, Mascarello, Fennochio, Cappelano og Aldo Conterno gjør det på.
Min vin er laget på 100 % Barbera og har modnet i 24 mnd på store fat (botte), denne druen er den virkelige arbeidshesten i Piemonte, og gir spennende viner med preg av mye frukt som plomme, røde bær, noe mørk sjokolade og et streif av lær, syrenivået er også ganske høyt. Barbera er til forskjell av Nebbiolo tidligere moden og drikkeklar! Kveldens Barbera er en 2005 årgang som er i strålende form, perfekt moden og ble akkompagnert av deilig kalvefilet med en konsentrert og innkokt rødvin glace.
Her er mitt smaksnotat av vinen:

Barbera dÁlba 2005 # 534140
Giacomo Conterno, Piemonte Italia
Kr 322,- (nå er det 2009 årgangen som er tilgjengelig på noen få vinmonopol)


Nydelig vin, pent utviklet men fortsatt frisk og ungdommelig. Fin og ren plommeaktig duft med innslag av kirsebær, fiol, tre, lær og anis aromaer. Vinen er saftig og fast i munnen, pent fyldig og syrlig med flott lengde og et streif ar trøffler og skogbunn i avslutningen. 14 % alkohol er pent integrert i vinen. Dette er tradisjonell Barbera på sitt aller upperste. Perfekt moden, men tåler fortsatt mange år på langs om man orker å vente..... Superb match til vår kalverett! Conterno sammen med Rinaldi og Mascarello er etter min mening topp tre i Piemonte
*****

  




søndag 18. mars 2012

Deilig salat og Weissburgunder i glasset

Det går mot lysere tider, det er vår og snøen er i ferd med å smelte bort. Da er det deilig med smakfulle salater.
Her i huset har vi et knippe med salater som vi alle er glad i og denne lørdagen ble det sprø salat med serranoskinke, konfiserte småtomater, fersk mosarella og ristede pinjekjerner. Wagner Stempel sin Weissburgunder er et upperlig vinmatch og denne vinen i 2009 årgang er også satt ned på polet.

Her er min oppskrift:
Start med å konfisere/bake tomatene, (dette kan du gjøre tidlig på dagen), skylle tomatene, del de i to og legg på stekebrett med bakepapir i bunn. Ringle litt olivenolje og et dryss maldonsalt og la tomatene "steke" i 100 C i ca to timer. La de ligge på brettet til du setter sammen salaten.

Et knippe av reven salat legges i iskaldt vann (jeg bruker romano, isberg, lollo rosso og ruccula), en vinaigrette (dressing) lages av 1 del god balsamico, 3 deler god olivenolje, litt sterk sennep og litt nykvernet pepper. Det hele blandes/ristes godt sammen. Pinjekjerner ristes i tørr panne sammen med litt salt, når de er gyllne legges de i en liten skål og kjøles av
Salaten tas i salatslynge, slik at vannet blir borte av salaten, salaten tas i en stor bolle, halvparten av tomatene tas oppi og store deler av dressingen ringles over, det hele blandes godt og legges deretter oppi en stor serveringsbolle (resten av dressingen kan du ha ved siden av, hvis det er noen som vil ha litt mer). Serranoskinke, reven mosarella, resten av tomatene og pinjekjernene danderes oppi salaten.

Dette er salat med mye smak og er en raus med ingrdiensen så er det et fullverdig måltid
Wagner Stempel er en strålende vinprodusent i Siefersheim i Rheinhessen i Tyskland. De er "verdens" berømte for sine strålende GG Rieslinger, men lager også strålende viner av Silvaner, Sauvignon Blanc og Weissburgunder. Frid og jeg har besøkt de ved flere anledninger og det er alltid flere viner i våre hyller av denne produsenten!

Her er mine smaksnotater av deres 2009 Weissburgunder
Weissburgunder Trocken 2009 - #8030401
Wagner Stempel , Rheinhessen Tyskland
Kr. 115,00 

****
Lys gul, delikat og ren Weissburgunder (pinot blanc) med innslag av blomster, epler, mineraler og sitrus. I munner er den fruktig, frisk og passe fyldig med middels syre, vinen sitter godt i munnen. Frisk og deilig vin som passer utmerket til salaten.

Jeg har smakt friskere Weissburgunder av denne produsenten og med et noe høyere syreinnhold og jeg regner med at 2011 årgangen er hakket hvassere - dog passet den noe avdempede stilen veldig bra til salaten og er en utmerket "drikke" vin. Løp og kjøp mens det enda finnes 2009 flasker til denne prisen!


lørdag 21. januar 2012

Enkel guttemat og passende drikke

Aksel og jeg har helgen alene, da jentene har tatt langhelg i Stavanger. Da er det greit med litt ordentlig guttemat og ja, selv en tass på litt over to år setter pris på god mat og få lov til å ta del i selve matlagingen.
Lørdagsmåltidet blir italiensk pizza, en litt pikant variant til far og en noe mildere og ukomplisert til Aksel, garneringen står han for selv.....

Her er min oppskrift:

Pizzadeig: 250 g hvetemel, 1/2 ts salt, 1 ts oregano (kan sløyfes) 1 ss olivenolje, 4 g tørrgjør (1/4 pakke) og ca 1,8 dl vann.
Det tørre tilsettes i eltebollen, tilsett 1,5 dl vann og olje, kjør deigen og evt spe med restan av vannet om nødvendig.
Deigen kjøres i mikseren i 8 min. Til en voksen pizza som passer på en stor tallerken deler du opp 170 g deig og 90 g til en barnepizza. Emnene rulles opp på benken, meles lett og heves en times tid direkte på kjøkken benken.
Deig emnene kjevles ut til ca 3 mm tykkelse, tilsett en god tomatsaus og garner med det du måtte ønske,et lite tips er å ha garnityret oppå osten og ikke under.
Jeg bruker pizzaost og skinke til Aksel
Jeg selv har på bakte tomater (tomater bakes på 100 c i 1,5 time på forhånd), skinke, fersk bøffel mozarella og litt pikant stilton ost som er en rest ifra julen som piffer opp pizzaen på en pikant og god måte.

En annen variant som er populær her i huset er med parmaskinke, ruccula og ristede pinjekjerner, men i dag ble det det som vi hadde i kjøleskapet.
Pizzaen stekes nederst i ovnen på 250 C. Det som er kjekt med italiensk pizza er at alle kan lage sin egen variant, det er bare å sette ingrediensene utover benken også er det bare å kjevle ut og garnere :-)

I glasset er det på sin plass å ha en enkel og ukompliset Chianti. Mitt valg faller på en utmerket Chianti produsert av Castello di Monsanto. Dette er frisk og saftig vin med typiske sangiovesearomaer og som er passe leskende, myk og med et passe bitt.
Her er mine smaksnotater: 

Chianti Monrosso 2009 - # 58637
Castello di Monsanto
Kr 139,90,-

Frisk og typisk Chianti. Kirsebær, moreller og et streif av tre/krydder. Middels fyldig, sødmefyllt anslag, fruktig, saftig og lett syrlig vin med en fast og deilig avslutning. Drueblandingen er 80 % Sangiovese og 20 % Canaiolo og Colorino
****
Prego - God helg!