Etter å ha stort sett holdt oss til Classico viner var turen kommet til Rufina og produsenten Fattoria Selvapiana. Rufina er den nordligste kommunen i Chianti og er den minste av Chiantis syv underområder, alle underområdene i Chianti har i dag DOCG status.
Rufina har et spesielt mikroklima, med kjølig luft ifra fjellkjeden Appenninene, vinene er ofte syrlige og har noe mindre markante tanniner enn i Classico og aromabildet er preget av røde moreller og bittersyrlige kirsebær
Vi var så heldige å ha avtale med Frederico Masseti som i dag er driver av eiendommen og stesønnen til den legendariske eier ved navn Fransesco Antinori. Deres vinmaker som også er en ivrig hobbykokk sto for en flott lunsj og smaking sammen med Frederico.
Etter min mening er Selvapiana Rufinas beste produsent, eiendommen har vært i familien siden 1827 og få har gjort så mye for Rufina i nyere tid som Fransesco (gamlefar selv) har gjort. Selvapiana omfatter i dag hele 240 hektar, hvorav 45 hektar er avsatt til vinproduksjon og hele 31 hetar er ene og alene til produksjon av deres "verdens" berømte olivenolje. Vinmarken dyrkes i dag etter økologiske prinsipper og deres mest kjente vinmark Bucerchiale ligger rett utenfor eiendommen deres
Deres standard Chianti er typisk for Rufina, saftig og sursøt i stilen, delikate myke tanniner med middels fylde, god syre og kjølig klar frukt, fast i munnen med en god lenge og stram syrlig finish. Hærlig!!
Selvapianas beste og eneste riserva er deres enkelvinmarksvin Chianti Rufina Bucerchiale, den er laget 100 % på Sangiovese og ble første gang produsert i 1979 ( de har produsert riservaer senere enn det, men ikke som en enkelvinmarksvin). Gjæringen skjer i temperaturkontrollerte ståltanker på ca 30 grader med regelmessig overpumping av mosten, total maserasjonstid er ca 20-25 dager. Etter endt malolaktisk gjæring modnes vinen videre på franske eikefat (barriques) og medium store slovenske og italienske botte (eikeliggere) i 15 måneder før tapping på flaske.
Vi smakte 2007 årgangen som er veldig ung og Frederico mente at den ville være på det samme høye nivået som den supre 2006 årgangen, deg med en noe kjøigere stil.
Vinen vi smakte hadde et kjølig preg med deilig innslag av kirsebær og blomster, og noe fat på nesen. Vinen er rik, fyldig og saftig i munnen, tørr med fin syre og stram finish. Bucheriale er nesten litt Brunello aktig i stilen, men med et noe syrligere preg, dette er nydelig vin og koster 275,- på polet. Vinen bør ligge på langs i 6-8 år før den drikkes for å bli moden, men tåler fint 20 år i en god kjeller :-)
1982 årgang som var i toppform :-)
Forutenom deres to Chiantier (og en gammel1982 årgang) smakte vi også deres Selvapiana Fornace som er deres supertoscaner basert på Sangiovese, Merlot og Cab Sauvignon. Fornace var i perioden 93 - 99 en enkeltvinmarks chianti, men de valgte å tilføre andre internasjonale druer og vinen ble da klasifisert som en IGT vin) og deres Pomino Rosso DOC (en egen appelasjon i Rufina som er en sangiovese basert vin, men med en høy andel av internasjonale druer) som er basert på 60 % Sangiovese, 20 % Merlot og 20 % Cab Sauvignon. Pomino vinen var lett fyldig og meget elegant med mørke stenfrukter i aromabildet og noe krydret i stilen.
Avslutningsvis rundet vi av med deres Vin Santo del Chianti Rufina DOC. Trebbiano og Malvasia druer tørker på stråmatter i fem måneder og deretter presses druene og den konsentrerte saften gjæres svært langsomt og det hele lagres på små valnøtt fat (Caratelli) i fem år, produksjonen av Vin Santo er veldig liten (ca 5000 1/2 l flasker) og dette er dyre og aldeles nydelige konsentrerte dråper!
Vårt besøk hos Frederico og Selvapiana var aldeles strålende og vi ble overøst med kunnskap om deres vinmarker og viner samt historie om eiendommen. Både jeg og kona trillet mette på både kunnskap, deilig mat og vin tilbake igjen til Greve hvor vi etterhvert setter kursen nordover mot Piemonte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar